Jeg gjennoppdaget Cold Mailmans første plate Finally Succumbs to Exhaustion tidligere i kveld, og har etter hvert kommet frem til at den er den perfekte motpart til Petter Carlsens You Go Bird som ble sluppet i går. Det er muligens en rar sammenligning, men der Cold Mailman låter rått, deilig, småsurt og lo-fi, med ekstremt godt låtmateriale på bunnen, har Carlsen — sammen med produsenten vel å merke — skrudd på alle brytere og gitt ut et ihjelprodusert album med et frustrerende ensporet lydbilde. Jeg sier frustrerende, for låtene er stort sett veldig gode, og jeg har latt meg imponere av mannen live flerfoldige ganger de siste årene. En ørliten skuffelse, altså.
Uansett, en produksjon sier mer enn tusen ord. Bare hør:
Hvem lager gitarlyd som smelter på tunga, får det til å vri seg i begeistring i mellomgulvet, gir gjenlyd og maner frem søt resonans i hodet i timevis, gang etter gang, plate etter plate? Svaret er selvfølgelig Sonic Youth, som er aktuelle med sitt sekstende (!) studioalbum The Eternal i disse dager. Skiva følger opp fantastiske Rather Ripped fra 2006 og er stundom mørkere og mer pågående, men låter først og fremst utrolig deilig og forfriskende.
PS: Synes forresten det er litt gøy at jeg liker de tre siste skivene deres desidert best, med tanke på at de har holdt på i snart 30 år, og gitt ut klassikere som Goo og Daydream Nation. Det gir meg et lite håp om at jeg faktisk kan gjøre noe fornuftig når jeg runder 50. Hurra for Sonic Youth!
Hvem hadde trodd at en mediegrafiker, en webutvikler, en fotballspiller og en servicearbeider fra SAS kunne komme sammen og lage dundrende og kaotisk metalcore med røtter i det moderne samfunnets knallharde realiteter? Det er akkurat det som har skjedd i tilfellet The Love Between Gods fra Bodø. Med medlemmer fra Hjertesorg og Black Materia er de nå på trappene med sin første demoutgivelse.
Med en pumpende og øsende rytmeseksjon, som ofte trer fram i lydbildet, mates den kontante og melodiske gitarføringen på en måte som bringer tankene tilbake til tidligere bodøinstitusjoner som The Spectacle og Beyond the Fences. Det hele toppes av et lappeteppe av vokalfraseringer som gjør seg gjeldende hos lytteren fra topplokk til mellomgulv og vel så det. Referansene står i kø, men The Love Between Gods makter likevel å fremstå med både egenart og originalitet i behold.
Demoen er tatt opp på Hunstad kultursenter, består av tre spor, og blir snart sluppet på nettet. Det planlegges også omfattende konsertvirksomhet rundt omkring i Bodø by før høsten setter inn. Mer info kommer fortløpende!
Medvirkende: Erlend og Steinjo, Potetgullmannen, Walter og Arnfinn, Jon Almaas, Sylvester Stallone, Robosynth, Mikael Vappolinen, Ravn Svartesson, Michael Jackson og et dryss andre mer eller mindre kjente personligheter.
Som ihuga Slå på ring-fanatiker og ivrig iakttaker av det meste Erlend Klarholm Nilsen og Stein Johan Grieg Halvorsen foretar seg i det offentlige rom (medregnet sistnevntes herlige reklamestunt for Solo, Smash og Kondomeriet, samt dette flotte YouTube-klippet), var gleden stor da jeg en høstdag i 2007 fikk nyss om at duoen var klar med et splitter nytt programkonsept for TV: Kanal 1. Etter en kort visitt på NRK1 ble serien imidlertid flyttet til NRK3, noe som førte til at jeg gikk glipp av siste halvdel. I fjor høst ble heldigvis serien sluppet på DVD, og etter noen måneders gjerdesitting har jeg omsider gått til anskaffelse av samlingen. Det angrer jeg ikke på!
Kanal 1 er en slags videreføring av miniserien Amazing Transformation, som gikk som fast post under Slå på ring i 2005. For de uinvidde kan jeg si at dette var en parodi på skjønnhetsdokumentarsjangeren, der blant annet Steinjo ble gjort om til en kombinasjon av Big Ben, Silkesvarten og mye annet rart, med fatale følger. Dette innslaget var, i motsetning til resten av programmet (med mulig unntak av 3D Boys), animert og presentert som tegnefilm, en stil Kanal 1 følger til punkt og prikke. Her er nemlig alle de medvirkende, inkludert Erlend, Steinjo, Potetgullmannen og He-Man (!), gjengitt i tegnet form.
Plottet i Kanal 1 sirkler rundt Erlend & Steinjo og deres TV-kanal "Kanal 1", som blir utsatt for et kuppforsøk av utenomjordiske vesener. Etter at duoen har sett seg lei av å besvare telefoner, bestemmer de seg for å ansette en resepsjonist. Romvesenene, som planlegger å ta over alle TV-kanalene i verden som et ledd i en storstilt plan, sender i den anledning ned den hemmelige agenten Charlotte som raskt blir ansatt. Hun virker som ei søt og sympatisk jente på utsiden, men er i virkeligheten et grønt, slimete alien. Sammen med den slemme datamaskinen TOM 2000, som styrer og koordinerer all aktivitet i redaksjonsbygget, begynner hun jobben med å ta over hele kanalen. Mer vil jeg ikke si om selve handlingen, men jeg kan røpe at historien tar flere absurde og hysterisk morsomme vendinger.
For Slå på ring-fans er Kanal 1 utvilsomt en gavepakke, og man støter på mange kjente fjes underveis. Audun medvirker som utenrikskorrespondent, Christine er kulturreporter, Potetgullmannen/Pottis jobber i redaksjonen og actionhelten Mikael Vappolinen spiller en svært viktig rolle utover i handlingen. Man får også høre flere udødelige låtklassikere som "Strawberry Fight", "Been There Done That" og "Potetgullsangen". Det hele er utvilsomt en smule internt, men den sprø humoren og de gode replikkene gjør at Kanal 1 passer for hvem som helst, uansett om man sitter med mengder av forkunnskap om Slå på ring eller ikke.
Jeg var på forhånd litt skeptisk til om den animerte stilen ville klare å levendegjøre det rike Slå på ring-universet på en god nok måte, men all skepsis og tvil ble raskt feid til side i løpet av de første episodene. Tegningene gjør det snarere mulig å realisere nye sprelske påfunn, som gameshowet "Ta sjansen, men vokt dem for duen" og Potetgullmannens matspalte "Bon appétit". Det er også verdt å nevne de mange smarte referansene til moderne popkultur som Erlend & Steinjo har gjort til et av sine mange varemerker; i tillegg til de faste referansene til Michael Jackson og Sylvester Stallone, får vi også servert tilbakeblikk til kultserien Twin Peaks og Stanley Kubricks filmatisering av The Shining. Alt er gjort med stor overbevisning, ispedd litervis med kreativitet. Serien er også overraskende godt animert, med sjarmerende og grovkornede tegninger som flyter godt over skjermen. Det er ikke akkurat Wall-E, men det funker.
Alt i alt burde Erlend og Steinjo presenterer: Kanal 1 være en selvfølge i filmsamlingen til enhver Slå på ring-fan. Både lyd, bilde, manus og skuespillerprestasjoner (Erlend og Steinjo har lydlagt stemmene til alle figurene) holder høyt nivå. Hvis du imidlertid ikke har kjennskap til duoen på forhånd vil jeg anbefale et kjøp av DVD-en Slå på ring: The Ultimate Edition før du går videre til Kanal 1.
PS: Kanal 1 kan også ses på NRK Nett-TV, der sesong 2 (som gikk på TV i januar/februar) også ligger ute.
Sannsynligvis en av verdens vakreste sanger, fremført av en av musikkhistoriens vakreste og mest skjebnetyngede aktører. Har nettopp lest Elliott Smith and the Big Nothing av Benjamin Nugent og kan trygt anbefale den til alle som vil vite mer om Elliott. Bestill den for en slikk og ingenting på Play.com, og — når du først er i gang — få tak i den selvtitulerte andreskiva som en musikalsk start (da har du fortsatt Either/Or og XO til gode).
Selv om jeg synes Fugazi varierer fra helt fantastisk til frustrerende ensporet på plate, har jeg alltid hatt et godt øye (og øre) til Guy Picciotto, gitarist og vokalist i bandet. Det er sannsynligvis fordi han har produsert tre Blonde Redhead-skiver, men uansett... Jeg kom iallfall over et ganske fett klipp på YouTube her om dagen, som viser frem nokså eksemplarisk atferd på scenen. Mer av dette, takk! Sjekk for øvrig ut sisteskiva til Fugazi, "The Argument" fra det herrens år 2000. Mye bra der.
