Jeg gjennoppdaget Cold Mailmans første plate Finally Succumbs to Exhaustion tidligere i kveld, og har etter hvert kommet frem til at den er den perfekte motpart til Petter Carlsens You Go Bird som ble sluppet i går. Det er muligens en rar sammenligning, men der Cold Mailman låter rått, deilig, småsurt og lo-fi, med ekstremt godt låtmateriale på bunnen, har Carlsen — sammen med produsenten vel å merke — skrudd på alle brytere og gitt ut et ihjelprodusert album med et frustrerende ensporet lydbilde. Jeg sier frustrerende, for låtene er stort sett veldig gode, og jeg har latt meg imponere av mannen live flerfoldige ganger de siste årene. En ørliten skuffelse, altså.
Uansett, en produksjon sier mer enn tusen ord. Bare hør:
